Som en fisk på land! Hjerne-skanning pågår!

God morgen.

Skanner du ofte hjernen din??

Det gjør jeg,
hver gang jeg møter noen jeg ikke helt husker hvor jeg har fra....

Og istedenfor å bare smile og hilse på vedkommende,
kjenner jeg hjernen begynner en febrilsk leten etter HVOR det var jeg hadde dette mennesket fra!

Som i går på jobb,
en dame smiler til meg,
jeg ser henne og tenker at henne kjenner jeg da,
samtidig går alarmen oppe i hjernen,
og alle de små lete-arbeiderne spretter ut fra det koselige oppholdsrommet sitt.

De freser ut i forskjellige retninger for å finne ut HVOR jeg kjente damen fra, 
hvor GODT jeg kjenner henne,
hvilken relasjon vi har.

Noe som igjen gjør at jeg blir stående litt som en fisk på land,
mens jeg smiler usikkert,
og trykker frem et "heeeeeeeeeeeiiiiiii........"

Før de små lete-arbeiderne har kommet tilbake på plass har jeg forlengst gått videre,
og på tredje gang jeg går forbi damen på vei inn til skrubben med skitne fatt og glass,
husker jeg at dette var en bekjent av Gubben,
en som vi har møtt på så ofte at jeg hilser på.

Men SÅ lang tid brukte altså de der lete-arbeiderne på å finne dette ut!

Jeg lurer på om de har fått det litt FOR koselig på det oppholdsrommet sitt.
Jeg har hørt rykter om twist på bordet, kaffe i koppene og høye latterbrøl!

Det samme gjelder paret med barn som var og spiste hos oss i går,
nå i dag tidlig husket jeg at dette var noen som hadde barn i barnehagen for leeeenge siden.

I går sto jeg bare og smilte blidt, og antagelig litt forvirret, mens jeg skannet og skannet for å finne ut hvor jeg hadde dem i fra.

Jeg har ikke tenkt å bytte ut hverken lete-arbeiderne mine,
eller ta fra dem twisten på oppholdsrommet.

Men jeg lurer på om jeg kan be dem gå litt mer diskret til verks,
ikke sette alarmen på full guffe og skape hysteri,
sånn at jeg blir stående der og gape som den fisken på land!

De må bare lete,
men la nå meg se sånn noenlunde oppegående ut mens skanningen pågår!

Ha en minneverdig dag!!

13 kommentarer

Margrethe

30.10.2015 kl.09:08

Haha haha :-) :-) kjenner meg igjen..... klem <3

frodith

30.10.2015 kl.10:08

He-he, ja sånn er det jo...Og det er jo fordi vi lurer på om vi bør stoppe å slå av en prat. Hvis det bare gikk an å hilse på folk, så kunne man jo ta en hils, og så kopinga senere.. ;-D Ha en dag uten måping :-D Klemmer <3

Hanne Beate

30.10.2015 kl.10:34

Åh, ja kjenner meg SÅ igjen! Det vanskeligste med å treffe på folk som man burde kjenne (for DE kjenner deg veldig godt), er å finne ut hva man skal prate om og så blir man jo så fjern der man står og tenker på hvem det er. Noen ganger har jeg faktisk spurt, men det er så flaut. Ha en flott dag!😊

~Lin

30.10.2015 kl.14:02

eg bare blamer medisinene og sier at vet du i dag trenger eg litt tid....hjernen oppfører seg som sirup...og når de snakker videre eller sier navnet eller noe så trigger det minner og vips....:D

margarites

30.10.2015 kl.17:15

En litt flau situasjon, men du er langt fra alene om den opplevelsen. Husker jeg traff en dame på nærbutikken en gang. Vi hilste og så stoppet hun og spurte hvordan det gikk...hjernen min jobbet på spreng. Heldigvis så ga hun meg noen fine stikkord som " nå har jeg blitt daglig leder på frisørsalongen i ....." Da husket jeg at dette var frisøren min før jeg dro til USA, og jeg hadde jo fått med meg at hun ikke var på den vanlige salongen lenger. Men de hadde åpnet en ny hvor hun nå var. Da sendte jeg hjernen min en vennlig "tusen takk" tanke. Jeg tror ikke jeg klarte å konsentrere meg om hva som ble sagt, for hjernen jobbet på spreng :-) for jeg visste jo at jeg " kjente" henne :-)
Scanning kan være veldig plagsomt til tider. Jeg er flinkere til å ikke gjøre det nå enn før, men det er ingen tvil om at mye energi blir brukt til ingenting..

Kos deg videre::)

31.10.2015 kl.15:25

Sånn har jeg det også.

Var på Rema og en dame smilte. Jeg smilte tilbake og hadde ingen idee om hvem hun var. Inntil jeg hadde gått litt forbi og hjernen koblet seg på. Heldigvis kom hun forbi igjen. Og jeg fikk sakt at jeg ikke kjente henne igjen pga ny frisyre :D Damen jobber med Gubben din og barna hadde vi i bhg :-)

Min matgale verden

31.10.2015 kl.19:19

Margrethe: Så bra :)

Min matgale verden

31.10.2015 kl.19:19

frodith: Hehe, ja det hadde vært smartere det :)

Min matgale verden

31.10.2015 kl.19:20

~Lin: Smart du :)

Min matgale verden

31.10.2015 kl.19:21

margarites: Haha, ja sånn er det, lurer av og til på om de kan se hvor fraværende blikket er der hjernen jobber med helt andre ting enn å følge med i samtalen, hehe

Min matgale verden

31.10.2015 kl.19:23

Vanja Ch. Kvalstad ( Inne: Absolutt mye bortkastet energi ja :)

Min matgale verden

31.10.2015 kl.19:27

Anonym: Hehe, ja da skjønner jeg hvem du mener :) Fort gjort :)

Skriv en ny kommentar

Min matgale verden

Min matgale verden

44, Bergen

En matblogg med salt og søtt, sunt og usunt, fest og hverdag. Kjersti heter jeg, teater-amatør og matentusiast med stor fantasi. Her finner du mat for en hver anledning, hverdagshistorier,og matfilmer. Livet er til for å nytes!! Kontakt meg gjerne på Kjerstisandnes@gmail.com Følg meg på instagram: kjerstisandnes Lik min side på FB: Min Matgale Verden

google.com, pub-0144216724607494, DIRECT, f08c47fec0942fa0

Kategorier

Arkiv

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...
hits