Og så ble det helt mørkt!

God morgen.

Jeg var på tidligtur mandag,
det var fremdeles mørkt,
men man har da hodelykt!

Nå hadde hodelykten tullet litt og kommet med små røde blink,
samt slått seg av eller dimmet ned da jeg reiste på hytta forrige mandag,
men den virket jo,
så vi gikk vi.

Det var enda litt tidligere enn vanlig,
klokken var faktisk bare kvart over seks på morgenen,
jeg var litt nysgjerrig på hvem som var våken så tidlig.

Men å kikke inn i husene til mennesker med en superskarp led-lys-hodelykt er jo ikke så smart!

Det blir nemlig ganske synlig at man kikker inn da!!
Så det måtte jeg slutte med!

Øverst i bakken møtte jeg en bil med en nabo som skulle på jobb.

Akkurat da kjente jeg at jeg ble litt flau.
For jeg vet hva jeg selv tenker når jeg kjører grytidlig avgårde og ser mennesker som går på tur....

Da tenker jeg litt sånn...."men i alle dager da! Gå på tur SÅ tidlig!!"

Burde jeg hatt lapp på meg?

"Jeg er et overdrevent A-menneske!"

Halvveis opp i kløvet begynte det røde lyset å blinke igjen.

Jeg lurte på om det skulle være sånn,
men ble plutselig mer opptatt av Bonnie som bjeffet til noe jeg ikke kunne se hva var.

Endelig oppe, jeg pustet tungt ut.
Og så ble det mørkt!

Det var helt slutt.
På lyset.

Hodelykten slo seg av.
Og den kom ikke på igjen.

Den røde blinkingen var altså en indikasjon på at batteriet snart var slutt.
Den hadde gitt meg beskjed lenge nok.
Nå var det helt tomt.

"Jaja, der lærte jeg det!" tenkte jeg, mens jeg strevde med å finne stien foran meg.

Enden på visa ble at jeg gikk med mobiltelefonen foran meg resten av veien,
ikke med lommelyktfunksjon,
neida,
den appen har jeg ikke lastet ned,
jeg bruker jo hodelykt!!

Men en del lys ga den,
jeg måtte bare passe på å trykke på den jevnlig sånn at lyset holdt seg,
samtidig måtte jeg passe meg for å trykke for mye,
sånn at jeg plutselig ringte til noen perifere bekjente og vekket de,
og så måtte jeg ikke snu telefonen mot meg,
for da ble jeg blendet og så ingenting på flere skritt.

Jeg kom meg helskinnet hjem fra tidligtur,
med kun et par feiltråkk og noen høye dameskrik i de tidlige morgentimer.

Og batteriet til hodelykten er nå ladet!

Ha en klarsynt dag! 

21 kommentarer

Margrethe

20.10.2015 kl.06:26

Lærer stadig noe nytt, hehe..... ha en lys og fin dag!:-)

margarites

20.10.2015 kl.07:10

Tøffen! Jeg går ikke tur i mørket utenom på opplyste veier. Men nå er jo jeg litt eldre enn deg, så nattsynet mitt er ikke helt som det engang var... :-) Hva med å ha reservebatteri i lommen...sånn for sikkerhets skyld? Jeg kjenner forresten igjen tankegangen din om dem man møter ute... jeg var ute og kjørte kl 05.00 i natt (morgenen begynner først kl 06.00 her hos meg), og da traff jeg bla en syklist og tenkte "hva i all verden gjør folk på sykkel så tidlig? Ha en flott tirsdag :-)

Min matgale verden

20.10.2015 kl.07:59

margarites: Haha, ja hva skal nå folk ute etter så tidlig ;) Reservebatteri er lurt, men ikke noe jeg hadde klart å huske på, for det er forskjellige jakker, og alltid bare full fart komme meg avgårde. Så da får jeg som fortjent, hehe
Det er greit å passe på at den hodelykten har lys?.

Dette minner meg på en liten episode jeg hadde for noen år siden. Alle kan le av den, ikke meg.:)

Eva

20.10.2015 kl.08:33

Godt å kunne se lyset igjen...Og jammen godt du hadde mobilen med deg. For selv om du ikke enda har lastet ned appen, så er det bedre med litt lys, enn stummende mørke.

Ha en herlig og lys dag :)

fruensvilje

20.10.2015 kl.10:44

ja dette vart litt av en morgentur :)) lurt å ha baterier som virker nå i mørketida.Godt du hadde telefonen,den er jeg stygg å la ligge igjen hjemme :)

Hanne Beate

20.10.2015 kl.12:29

Jeg er så imponert over flere av dere blogg-damene, - dere går jo tur både titt og ofte, seint og tidlig og nesten uansett vær.👍 Ja, mob.tlf. er kjekk til så mye og jeg har også brukt lyset fra den som lommelykt, - dessuten er det jo noe man alltid pleier å ha med seg. Godt å ha nyopplada batterier, da er den klar for flere turer.😊 Ha en fortsatt fin dag!😊

~Lin

20.10.2015 kl.12:53

eg våknet da du gikk tur,men kun for å en tissetur i mørket.trengte ikkje hodelykt...la meg igjen, så lyset gikk her også,men bare på en annen måte :P

ha en flott dag :D

Benedicte Arntzen

20.10.2015 kl.16:25

haha, herlig!

frodith

20.10.2015 kl.19:13

Er du ikke redd når du flyr sånn i mørket?? Eller...du er vel aldri redd :-D Jeg ville vært det i mørket der... Men du har jo telefonen din så da gikk det vel bra ja :-D Ha-ha Klemmer fin tirsdagskveld <3 Her er jeg snart pakkeklar for nok en ny reise... Trondheim...med jobben..

Min matgale verden

21.10.2015 kl.07:19

Vanja Ch. Kvalstad ( Inne: Hehe, kinkig den der når man ikke helt klarer å le av det selv :)

Min matgale verden

21.10.2015 kl.07:19

Eva: Helt sant, den hjalp så jeg i hvert fall så stien litt bedre :)

Min matgale verden

21.10.2015 kl.07:23

fruensvilje: Ja det var flaks den var med. Tenker av og til at jeg ikke bør gå uten, litt dumt hvis man snubler og blir liggende alene oppi skauen :)

Min matgale verden

21.10.2015 kl.07:24

Hanne Beate: Takk for det, jeg har jo hund, så da kommer man seg ut om man vil eller ei, og deilig når man er kommet seg avgårde Takk, fin onsdag til deg :)

Min matgale verden

21.10.2015 kl.07:24

~Lin: Haha, du og eg er helt u-synkrone :)

Min matgale verden

21.10.2015 kl.07:24

Benedicte Arntzen: :)

Min matgale verden

21.10.2015 kl.07:26

frodith: Neida, aldri redd, bare bittelitt innimellom...når Bonnie bjeffer på noe jeg ikke ser og sånn, hehe. Ojda, på reisefot igjen!! Men da BØR du få gode hotellfrokost! :) klemmer
Jeg har laget den klar, og den kommer som et eget innlegg..) Da kan du le...)

maiken

21.10.2015 kl.15:25

Ja, jeg synes at du skulle hatt lapp på deg, holde på å gå på tur midt på natten....:)

Kanskje lurt å ha med en ekstralykt i alle fall. For noen år tilbake gikk min datter og noen veninner tur på Løvstakken litt sent på ettermiddag en høstdag, og ble "overrasket" av mørke på vei ned. De fikk en skremmende opplevelse, og den med bare litt batteri igjen på mobilen ringte meg og sa fra at de så faktisk ingenting og ikke visste hvor de skulle gå.

Enden på historien ble at jeg ringte politiet som måtte hente de sammen med en kjentmann og fikk de trygt hjemigjen.

Min matgale verden

21.10.2015 kl.18:39

Vanja Ch. Kvalstad ( Inne: Hehe, skal bli :)

Min matgale verden

21.10.2015 kl.18:41

maiken: Å gu så skummelt! Ikke lett når det plutselig blir mørkt. Heldigvis går jeg stier som er som min ege nbukselomme :)

Skriv en ny kommentar

Min matgale verden

Min matgale verden

44, Bergen

En matblogg med salt og søtt, sunt og usunt, fest og hverdag. Kjersti heter jeg, teater-amatør og matentusiast med stor fantasi. Her finner du mat for en hver anledning, hverdagshistorier,og matfilmer. Livet er til for å nytes!! Kontakt meg gjerne på Kjerstisandnes@gmail.com Følg meg på instagram: kjerstisandnes Lik min side på FB: Min Matgale Verden

google.com, pub-0144216724607494, DIRECT, f08c47fec0942fa0

Kategorier

Arkiv

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...
hits