Laila + Trygve = ?? Et samtidseventyr !

God morgen.

Idag blir det eventyr, frste del av et samtidseventyr.
Skrevet og diktet her jeg sitter, og glem n ikke, at alt er det reneste oppspinn!!
God fornyelse!

Laila var en dame p 37 r.
Med sitt brun-fargede hr, sine slanke lemmer og ikke minst sitt store smil,
ble hun ofte tatt for vre yngre.

Og hun elsket det,
Laila var nemlig ungdommelig og leken til sinns,
i motsetning til sin mann....

Trygve var Laila`s mann, ogs 37 r,
utdannet konom med en fast stiilling i kommunen.

Trygve var en av disse brune mennene,
disse brune mennene som overhode ikke er brune,
de har vel heller mer den veldige hvite hudfargen,
som vitner om timer bak regnskap og stvete bker.

Trygve var egentlig en pen mann,
man s det liksom bare ikke bak den triste fasaden.....

En lrdag i september sto Laila tidlig opp,
hun plukket frem soppkurven og tok p seg gode sko.

Laila visste om et sted de lekreste kantareller vokste,
der gikk hun og plukket hvert eneste r,
og n hadde hun store planer for en lekker kveldsrett til Trygve og seg.

En deilig rett med kantareller.....litt vin...og kanskje de kunne f snakket litt om.....

Innover i skogen bar det,
og Laila lot tankene f fri flyt.

Hun tenkte p samlivet til Trygve,
p hvordan det var stagnert fullstendig,
p hvordan han aldri tok initiativet til noe lengre....ikke siden.....

Laila ble en smule rd i ansiktet der hun gikk.

Sannheten var vel at trygve ikke hadde tatt initiativ til noe som helst,
etter den kvelden han kom hjem fra bowling med kameratene,
da hun hadde sittet hjemme og lest fifty shades og drukket rdvin,
mye rdvin....

Da Trygve kom hjem hadde hun omtrent overfalt ham,
tryglet han om piske henne litt,
mens hun hadde jamret over hvor kt hun var....

Trygve hadde mildt fyset henne bort, og sagt de kunne snakker nr hun var nyktret til.

-h!!! Laila ropte der hun gikk, n blodrd i ansiktet over sine egne tanker....

Det ble aldri til at de snakket om episoden,
de latet som om den aldri hadde skjedd,
de levde videre som de alltid hadde gjort....

Var ikke livet mer enn dette??

Laila var n kommet frem til sopp-plassen.

Hun satte seg p huk for plukke frem de ste sm kantarellene.

-Hva?? Laila s forbauset rundt seg,
her var jo nesten ingen sopp igjen,
noen hadde vrt her fr henne,
men......

Plutselig kjenner hun en duft av ryk komme sigende,
en duft av bl.....

Laila reiser seg og ser seg forbauset omkring,
hva i alle dager,
er det folk her??

Og hva har DE med plukke HENNES sopp??

Hun sniker seg forsiktig bortover der rykeduften kommer fra,
og etter noen meter ser hun en teltduk mellom trrne...

Foran teltet knitrer det lystig i et bl,
og ved blet sitter en mann.....

En stor mann med kraftig meislet ansikt,
med halvlangt hr nedover ryggen,
med en trang t-skjorte over kraftige armer....

Laila kjenner hun blir mo i knrne,
sinnet hun akkurat hadde opparbeidet seg forsvinner,
og hun gr som i transe nrmere mannen og teltet.

Nr hun er nesten fremme ser han opp,
som om han visste hun var der,
som om han ventet p henne.....

Laila smiler skjelvende,
og mannen blotter tennene til det mest fantastiske colgate smil en kan tenke.

Han ser ut som prototypen p helten i en amerikansk film,
og hun blir nesten satt ut nr han begynner prate p klingende sogne-dialekt.
Hun hadde faktisk forventet at han skulle snakke amerikansk!

-God morgen, flere morgenfugler i skogen ser eg, sl deg ned, det blir sopp til frukost!

Mannen gjr en talende gest mot et sitteunderlag som ligger ved siden av ham ved blet.

Akkurat som han ventet p henne....
Men hvordan kunne han vite....??

Laila setter seg,
og kikker svidt inn i teltet samtidig,
hun fryser til nr hun ser snippen av en bok....en grsvart bok....fifty shades.....
Men leser HAN??

Laila setter seg forvirret ned,
mannen tar frem en kopp og sjenker henne kaffe fra en bl-kanne,
han tar frem en stekepanne,
slenger p smr, og snart freser kantarellene i pannen....

-Mauritz, han rekker frem en hnd.

-Laila, piper Laila og tar den store hnden.

Mauritz holder hnden hennes mens han er henne dypt inn i ynene,
hun skjelver lett,
men plutselig hres et knekk fra skogbrynet,
Mauritz slipper hnden som om han har brent seg og kikker skremt mot skogsbrynet!

Fortsettelse i morgen.

n kommentar

frodith

07.09.2013 kl.14:46

, der er du i gang med de herlige fljetongene dine igjen :-) Jeg leser jo nesten ikke annen litteratur enn DIN :-D Og den er helt herlig :-) Da venter jeg spent p i morgen.. Og dette kan bli litt p kanten skjnner jeg ;-) Hi-hi. Klemmeflatklemmer i btter og spann fra fjellet <3

Skriv en ny kommentar

Min matgale verden

Min matgale verden

43, Bergen

En matblogg med salt og stt, sunt og usunt, fest og hverdag. Kjersti heter jeg, teater-amatr og matentusiast med stor fantasi. Her finner du mat for en hver anledning, hverdagshistorier,og matfilmer. Livet er til for nytes!! Kontakt meg gjerne p Kjerstisandnes@gmail.com Flg meg p instagram: kjerstisandnes Lik min side p FB: Min Matgale Verden

google.com, pub-0144216724607494, DIRECT, f08c47fec0942fa0

Kategorier

Arkiv

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...
hits